Reisebrev fra Kypros

Årets ferietur ble en ukes tid på Kypros.

Dette ble vår aller første sydentur, så vi var "helt i skyene" av forventninger.

Faktisk så er det mange fine motiv der oppe over skyene *fnis*

Første gløtt av Kypros

Vi landa ganske sent på kvelden, så bilde er tatt i skumringen.
Første kvelden var det bare å finne seg til rette på hotellet og ut å finne seg noe å spise. Vi var ganske sultne etter en flytur på vel 5 timer.
Vi fant oss et steakhouse og fant ut at der skulle vi spise første kvelden. I døra møtte vi en hyggelig mann som viste oss kjapt til et ledig bord, før han gikk for og hente menyene. Vi satte oss ved bordet og fikk fullstendig hakeslepp. Vi voksne så på hverandre, så ned på bordet, så rundt oss der vi satt. Bestikket var GEDIGENT, vi venta bare på at kua skulle komme spaserende og legge seg på bordet vårt. Gaffelen var en mini høygaffel og kniven en diger tollekniv! Men maten var kjempegod!

Senere fant vi en liten restaurant/pub som ble vårt stamsted der nede. De hadde utrolig god mat og kjempehyggelig betjening. Her er ungene sammen med eieren av Coockos Nest.

Vi lå ikke på på latsiden mens vi var der nede.Vi besøkte bl.a. flere museum og kirker/moskeer.Lasaruskirken var den første og mest storslagne av kirkene vi besøkte.

En stor og flott steinkirke som inneholder bl.a. graven til Lasarus som Jesus vekket fra de døde. For å komme inn måtte vi kle oss i lokal klesdrakt, det er forbudt og vise nakne knær og skuldre. Det var ei staselig kirke, men jeg fikk meg ikke til og fotografere der inne. Men i et ubevoktet øyeblikk tok jeg på telelinsa og tok bilder inn gjennom døra...

Litt av ei lysekrone å ha over spisebordet *fnise*

Interiøret gikk i gull, gull og gull. I glassmonteret med kuppeltak ligger en trebit som visstnok skal komme fra korset Jesus ble korsfestet på.

Vi dro også for og se på saltsjøene. De ser ut som små hvite ørkener. Ved saltsjøen ligger en kjent moske – Hala Sultan Tekesi. Moskeen ble bygd til ære for Muhammeds svigermor som døde da hun falt av et muldyr like i nærheten av saltsjøen. Hun var med på det første arabiske erobringsforsøket på Kypros. Hun ble begravd her 649 e.Kr . En moske ble i 1816 bygd til minne om henne. Moskeen er den tredje viktigste helligdommen for muslimene.

Det ble et stykke å gå til moskèen. Den kan skimtes ca midt på bildet underVi måtte gå rundt hele saltsjøen for å komme fram. Og selfølgelig måtte vi gå tilbake....
Det var en varm fornøyelse, 34 grader uten mulighet for å finne skygge. Heldigvis hadde vi med en ryggsekk lasta med vann og solkrem! Det var et utrolig flott bygg, som tatt fra en scene i 1001 natt. Men alt var helt øde der. Eneste mennesket vi så mens vi var der var en vakt som satt å så TV. Deilig å slippe å stå i kø for å se seg rundt.
Her er selve kirkerommet i moskèen. I rommet bakenfor lå den berømte graven til Mohammeds svigermor.

*

Trafikken der nede var ganske uforståelig for oss nordboere, men buss det var greit og kjøre.Bussene der nede kalles "packed" og det er helt sant. Helt fullpakka var de.Ikke helt moderne, men med aircondition!

Denne bussen fulgte vi til Nicosia, den kamle hovedstaden på Kypros. Der var det masse koselige smågater og suvenirbutikker.Sjekk parasollene da, genialt!

En typisk suvenirbutikk.

Nicosia er en rund by med store bymurer til forsvar (fra gammelt av).Det var veldig enkelt og finne fram der, det var bare å kikke ned på flisene i gatene.

Her ser du også fasongen på byen.

Når vi først tok turen til Nicosia måtte vi selvsagt en tur over på Tyrkisk side. Vi måtte gjennom 3 passkontroller å få utstedt visum for å få lov til å passere grensen. Det var hengt opp store reklamebanner for og skjule alle de istykker skytte husene, men de var ikke til å unngå å se.Trond ved passkontrollen.

Dere tror vel ikke jeg brukte ferien helt uten hobby?Vegg i vegg med hotellet vårt lå en sybutikk og jeg fant sannelig en garnbutikk også.

Om jeg måtte betale overlast på flyet?

Nope, kjøpte ikke et eneste nøste. De hadde kun akrylgarn, akrylgarn og akrylgarn *grøss*

*

Selvfølgelig måtte vi på stranda hver eneste dag.

Denne biten av stranda var det vi brukte mest. Fin sand og klart vann.

Ungene koste seg i vannet, mens min yndlingsplass ble under parasollen, med ei god bok.

*

Dette fristet til gjentakelse, skal tro hvor vi havner neste gang.....?